Jeg har passert 1 000  treff på bloggen. Utrolig morsomt. Takk alle sammen som har vært inne.

Håper dere vil følge meg videre. Nå kommer det definitivt mer stoff på sidene mine.

Klem til alle som vil ha en

Bare en liten tankevekker om hele tiden å ønske seg noe man ikke har

Hei-hei igjen

Først og fremst må jeg få si at det er veldig hyggelig at du følger meg. Antallet treff på siden øker og jeg er imponert over hvor mange treff jeg har fått så langt. Hvis glede kan forlenge livet, akkurat som latter gjør, da kommer jeg til å bli en gammel mann.

Før sa jeg at jeg kom til å bli 84 år gammel og dø på høsten med støvlene på. Nå har jeg kommet til en ny erkjennelse. Jeg skal bli over hundre. Har lest boken «Hundreåringen som klatret ut av et vindu og forsvant». Det ga et kick til å fortsette det morsomme livet mitt.

Men beklager. Nå holder jeg på å glemme meg bort. Jeg lovet jo en fortsettelse på mitt forrige innlegg og du skal slippe å lese mer før den kommer.

«Mennesket klagde og var lei. Alt var galt og alle hadde problemer de syntes var for store. En dag gikk de samlet til Gud og klagde. Gud hørte på dem og sa så: Gå ut i skogen og ta problemene deres med dere. Putt dem i hver sin pose og heng dem på trærne i skogen. Når natten kommer, går dere rundt og kikker i de andre posene. Velg så en pose dere heller vil ha og gå hjem med den.

Mennesket gjorde som Gud hadde sagt og gikk gjennom natten og kikket. Neste morgen gikk hver og en tilbake, hentet sin egen pose, gikk hjem og klagde aldri mer.»

Jeg er en av dem som gikk i den skogen. Fortsatt er jeg så mye menneske at jeg fortsatt kan klage og synes ting er slitsomt og urettferdig, men min egen pose bytter jeg ikke bort.

Det er så utrolig mye man kan glede seg over. Små ting, store ting, uvesentligheter som kan bli en glede. Et smil fra en person du ikke kjenner, en vennlig kommentar, et rosende ord.

Gleden av å stå opp om morgenen for å gå på jobb.

Tenk dere bare:   kl. 05.45, ilter kiming fra vekkerklokken. Ryggen knirker når du kreker deg ut av sengen. Helvetes prolaps. Bikker innpå en Paracet, ikke for ryggen, men for tannpinen i den tannen som skoletannlegen fylte opp med en 1 kg Amalgan i oldtiden. Verker det i kneet fortsatt, nei ikke verst i dag. Trøsten er at om du våkner en dag og ligger i sengen og ikke har vondt noe sted, når du har passert 50, da er du mest sannsynlig død.

Ut i natten. Det er jo natt hele døgnet på vinteren.  -2  grader ute, akkurat nok til at bilen er rimspekt, eller med andre ord ser ut som en iglo. Underkjølt regn er ikke moro. Du står der og er egentlig fem minutter for sent ute til jobb. Frem med pigghakken for å lage et hull til å se ut av. Du hører naboen står og banner ved siden av deg over samme problem. Da vet du i hvert fall at du lever.

Men livet er deilig å leve, når varmen endelig siver ut av varmeapparatet i bilen, vinduene er isfrie og topplue og hansker ligger i setet ved siden av deg. Hurra, ut i kulden igjen. Du har akkurat kommet frem til jobben. Brrrrrr. Minusgrader er kalde.

Rart hvordan man venner seg til ting. Den gangen jeg jobbet som forskalingssnekker og bygde hus, jobbet vi ute i 24 blå (ordentlig blå). Da var det spennende!! Og i Finnmark snakker vi ned mot 50 blå og de klager ikke(??) over det. Nå synes jeg det er kaldt når vi bikker -5. Men så jobber jeg på kontor igjen da.

Pyyyyyyyse. Får forte meg å «mobbe» meg selv litt, før noen andre gjør det.

Det er så mangt som er glede. F.eks.  5 stk. venner i en bil, i alderen 50 ++ (vennene må forstå), bilen var av ny modell heldigvis. Ikke noen 1965-modell  Lumbago Geriatri  nei.

Men med over hundre mil å kjøre på en helg, for å se på en haug med motorsykler som står bortover et gulv, da må du være smågærn. (Uttalt av en 0-MC interessert person) 

Jepp. Veldig interessert. Og det er vi. Stockholmsmessen blir ikke den eneste i år. Snart er det messe på Lillestrøm. Sees vi der?

For utenforstående ikkelikere av motorsykler er dette like uforståelig som det er for oss at noen gidder å sykle Trondhjem – Oslo. På et sykkelsete som ser ut som en pinne. Sitte på en pinne!! og tråkke så musklene i bena er som fiolinstrenger og melkesyren brenner i flere dager. Frivillig! Når du kan cruise av sted på en bred myk sal og la motoren jobbe for deg. Gærninger.

Stemmer, det var 5 venner i en bil ja. Vi hadde det rasende morsomt. Lo og fjollet som tenåringer, særlig da vi havnet langt utpå landet i Sverige og ikke fant motorveien. Masse gode forslag til hvor vi skulle, men de kom ikke fra GPS`en. Nymotens skiiit. De gamle gode kartene var da til å stole på de.

Men moro var det og jeg booker meg inn på neste tur i ødemarken, for å forlenge livet enda litt til med latter.

Av og til kommer jeg kanskje til å røpe noen små hemmeligheter om meg selv i bloggen. Små uvesentligheter, som f.eks. hvorfor jeg har skjegg. Har du ikke lurt på det? Da kan du hoppe over det neste avsnittet.

En uhøytidlig meningsmåling, utført av meg selv og definitivt ikke til å stole på, tilsier at over  51% av damene/jentene synes jeg er stilig med skjegg. Det i seg selv er nok til å beholde skjegget. Når det i tillegg kommer kommentarer om at alle(?) som kjører motorsykkel har skjegg, drikker øl og har tatovering, da er saken klar. Ikke mer å diskutere. Jeg er en Biker (MC-rytter). Jeg har nemlig skjegg, elsker å drikke øl og har tatovering. He-heeee.

Da er alle på banen igjen og leser. Jeg må få lagt ut dette innlegget. Så følg med, flere hemmeligheter følger og dette er innlegg nummer 3. Da er det bare 4 innlegg igjen før jeg i nr. 8 kanskje røper bakgrunnen for Lobo-navnet.

Til så lenge;  trudelutt.

Sitat: Pippi Langstrømpe

Bedre kan det ikke sies. Tenk på den kraften det ligger i disse få ordene.

Jeg kjenner meg veldig igjen i disse fine ordene. Ofte har jeg gjennom livet hevet meg på dypt vann og håpet jeg kunne svømme. Ofte gulpet vann, men kommet meg til land igjen. Yesssss, jeg klarte det!

Men er det ikke det livet består av? Utfordringer. Nye muligheter. Erfaringer.

Ikke har jeg millionlønn, ikke har jeg en million i banken og aldri(?) kommer det til å skje heller, tror jeg.

Men!!!!!! Jeg har en million erfaringer i sekken. Jeg har en million morsomme opplevelser. Jeg har en million gode minner fra et rikt liv, hvor jeg har fått spise av livets fruktfat.

Etter at jeg har trukket fra en million dårlige erfaringer, ting jeg i dag ikke ønsker å huske, minner som jeg heller ikke ønsker å huske, så sitter jeg fortsatt igjen og er millionær i livets spill.

Det har kostet, men man blir ikke rik uten med hardt arbeide. Mitt liv har vært rikt og takk til alle som er rundt meg, for at dere har gitt meg dette rike livet. Dere er alle med på å berike mitt liv.

Til jul i fjor ønsket jeg meg nok en gang sangstemme. Eeeehhhh, har det klikket litt for ham nå, tenker du kanskje. Nei, det har ikke det. Jeg ønsket meg virkelig sangstemme. Kunne synge i bursdager, brylluper, begravelser og lystig lag. Uten å bomme på tonene og synge falskt.

Men dessverre, Julenissen hadde ikke sangstemme til meg denne gangen heller.

Ka farsken. Her er jeg velsignet med musikalitet så jeg kan spille piano og tenorsaksofon. Jeg spiller i orkester. Jeg gjør noe jeg har drømt om. Hvorfor skal jeg da kjase og mase om enda mer. Hva er problemet? Enten så synger man med det nebbet man har, eller så lar man være. Enkelt og greit. For noen ja. 

Menneskelig. Jeg er ikke noe annet enn et menneske og vi mennesker har en egen evne etter å ønske oss noe mer enn det vi har. 

Har vi en fin bil, må vi alltid ønske oss en større, blankere, flere hestekrefter, mer sportslig. MC`en må også være større, ha flere kubikk enn kompisen, ha mere krom enn naboens, fetere dekk. Listen er lang.

MC`en min er ikke av de største. Men det er ikke banken som eier den. Den bringer meg fort nok og trygt frem dit jeg skal. Etter noen år har vi fått historie sammen. Den er min!!

Som den kvikke leser du er, så har du sikkert skjønt allerede at dette er et tema jeg er opptatt av. Hva er livet? Hva gjør at vi har et godt liv? 

"Mennesket klagde og var lei. Alt var galt og en dag gikk de samlet til Gud og klagde. Og Gud hørte på dem og sa så: Gå ut i ........."

_____________________________

Sorry folkens. Klokken er litt mye og jeg skal på jobb. Fortsettelse følger i neste innlegg. Anbefaler å følge med, for historien om mennesket og Gud er fin den.

Veldig hyggelig at så mange allerede har lest/fulgt meg første dag av "Blogglivet" mitt. Det varmer hjertet mitt. Takk alle sammen.

Hilsen Pål -LOBO

P.s. Har fått spørsmål om hvor LOBO (kallenavnet mitt) kommer fra. Følg med. Svaret kommer i episode 8, eller var det 13?  

He-heeee (red.anm.)

Ja, da er vi igang da. Første innlegg i bloggen min!

Jeg er av den sorten mennesker som ikke klarer å holde munnen eller pennen i ro. I gamle dager het det penn. Det er vel noe som dagens ungdom har et lite avstandsforhold til.

Det går jo ikke an å skrive med penn på papir!!! Da må du jo viske ut det du ikke vil ha med da jo. Nei, delete og backspace er tingen sin.

Vel, jeg må innrømme at jeg også bruker PC`en til å skrive. Også er det jo lett (veeellllll) å lage egen blogg/hjemmeside da. Men moro er det.

Og skulle det være noen som gidder å lese det jeg skriver, så er det enda morsommere.

Denne bloggen kommer til å inneholde "LItt av hvert", litt MC-stoff, litt musikk, og mye annet. Kort sagt et skrått blikk på livet og ellers mye annet.

Det blir definitivt ikke en "Rosa-blogg". Jeg har ikke noe imot disse, men det er bare ikke min stil. Men jeg ønsker å dele noen av mine tanker om livet og alt jeg har opplevd gjennom snart 60 år. Noe fornuftig og bra må man jo ha fått med seg. 

Facebook er en fin ting. Den bringer små ting ut til mange og de mange kan nå enda fler med de små tingene. Noe bare skrot, men også mye fint.

For min del blir det for lite plass. Jeg må ha mer rom rundt meg. Mer mulighet til å si det jeg mener. Så får det være at jeg ikke når de store massene, men heller holder meg til å si det til deg kjære leser.

Kanskje blir du en trofast leser av tankene mine og kanskje får jeg en liten melding i gjesteboken min også.

Dette er bare den spede begynnelsen og nye idèer, bilder, tekst og andre ting kommer etterhvert.

Kom, så går vi sammen videre. Vi leses og kanskje sees vi et sted, en gang, i fremtiden.

Klem til alle fra meg