Er det noen der ute, fortsatt??

Vel overstått påske håper jeg. Ja, ikke bare i år, men i fjor også.  Dæven som tiden flyr. Det er jammen to år siden sist jeg skrev noe her på bloggen!!!

Nå skal det sies at det har skjedd mye siden den gang. Mye vann har rent i havet siden den gang.

Livets elv, som jeg rafter på, har til tider stor vannføring. Når den i tillegg legger inn noen svinger som kan bli litt brå, så hender det jeg faller uti og får litt jobb med å komme meg opp i flåten igjen.

Denne gangen gikk det dessverre utover skrivekløen min. Rettere sagt evnen til å sette meg ned å skrive. Tanker og fortellinger er det fullt av. Men det blir en usynlig sperre. En uforklarlig følelse av å ikke klare noe som bare skulle være enkelt, ikke fysisk krevende, moro og kanskje til glede for andre. I hvert fall for meg.

Men nei. Det er som med psykiske lidelser. Du kan ikke se på folk hvem som sliter. De har ikke et skilt hvor det står: "jeg sliter". Utenpå er alt normalt, men inni er det kaos.

Vi bor i rekkehus, ikke så stort, men stort nok. Og vi rydder. Ja, det gjør vi hver uke, selv om vi bare er to der nå, pluss bikkja da, også alle besøkende og en og annen bikkje vi passer. Også er vi veldig mye ute av huset, så hvem som roter da vet jeg ikke. Men ryddes må det.

Men sånn er det hos meg også. Inni meg. Jeg er nesten alltid på farten. Nesten ikke hjemme. Men rydde burde jeg nok gjort oftere. Når foreldre dør blir det alltid et tomrom. Et fullt tomrom. Et tomrom som må ryddes. Man burde kanskje ta seg tid til å være så lenge hjemme at man rydder i dette tomrommet også. Men det er så mye som skjer. Jobb, besøk, matlaging, mere jobb, hjelpe litt her, hytta der, bikkja må ha tur, legge oss, skal opp på jobb og før det må bikkja ha tur igjen. Får ta det en annen dag. Alltid en annen dag. Helt til den dagen noe skjer og du bare må være hjemme og rydde. Den dagen da du blir innhentet av deg selv og du innser at du er ikke Supermann. Du har ikke uante krefter. Du er et menneske.

Når jeg lager mat rydder jeg alltid først. Jeg HATER å lage mat på en kjøkkenbenk full av ting og tang og oppvask og hva annet man kan plassere på en kjøkkenbenk. Også rydder jeg etterpå.

Hvorfor er jeg ikke like flink til å rydde inni meg selv? Jeg trenger det.

En venninne spurte forleden om bloggen min. Skulle jeg ikke snart skrive igjen. Det er så moro å lese det du skriver. Plutselig var jeg hjemme igjen. Hos meg selv. I mitt hus. Takk LK. Denne gangen var det du som stoppet meg med ditt vennlige smil og pekte retningen. Vi trenger alle en som kan peke for oss.

Jeg er ikke flink til å ta imot hjelp. Jeg skal klare meg selv. Min natur. Ikke helt riktig, for jeg har blitt bedre med årene. Men jeg har langt igjen.

Men det er derfor det er så godt å ha dere alle mine venner. Alle mine kjære familiemedlemmer, mine venninner, mannevenner. Dere gjør mer for meg enn dere selv vet.

Jeg har mange venninner. Det har jeg alltid hatt. Siden jeg var liten. De er så innmari gode å ha som venner. Selv om jeg ikke skjønner meg på damer og det er det ingen menn som gjør, så er venninner noe flott å ha. De lytter på en annen måte. Du kan gi dem en klem og bare føle følelsen av at vi er venner. Vi betyr noe for hverandre. Mannfolk er så stive og kantete. Gutter; dere må skjønne at en klem er ikke sex. En klem er et tegn på at du betyr noe for meg. I MC-miljøet gir vi gutta hverandre bjørneklemmer. Rause, barske klemmer med klapp på skulderen. Men det er flott. Det gir signaler om at vi bryr oss om hverandre.

Trykker du på knappen med MC på, da er jeg i gang. Oooooohhhh ved Odin og Tor. Sesongen er i gang.

Men først skal vi feire 60-årsdagen til en MC-kompis. Litt senere blir det en tur til Danmark, til våre venner i Vendelboerne. MC-klubb på Jylland. Følelsen fra jeg var liten og vi skulle på tur til utlandet (Danmark) er tilbake. Kriblingen i kroppen over å dra på tuuuuur. Hææææærrrrrlig.

Men dere; husk en ting!!!!  Vi er på veien nå. Se i speilet når du kjører. Vi er bak deg og vil kanskje forbi. Kanskje er det jeg som kjører MC-en du ser i speilet. Og du har vel ikke lyst til å kjøre meg ned. Eller noen av kompisene eller venninnene mine. Eller noen av de andre. Takk.

Åååååhhhhh så deilig. Nå har jeg ryddet litt plass, sånn at jeg kan fortsette å skrive. Der kan du se. En liten kommentar, et vennlig smil, et klapp på skulderen og livets elv flyter videre og jeg rafter videre.
Jeg er ikke glad i å bade. Det kommer kanskje av at jeg en gang i tiden………. 

Trodde du jeg skulle fortelle om det nå? "Se hva som skjer". Følg med i neste episode av bloggen.

Men rafte er kjempegøy. Da er jeg ikke redd for vann…….  

Heyyyyyy. Neste episode sa jeg.

 😎

Hei-hei alle mine venner

Da ble det endelig påske og jeg kan få satt meg ned på PC-en igjen. Moro at så mange følger meg og jeg har skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet på en stund.

Ekstra moro er det at innleggene mine er etterspurt. Kommer det snart noe innlegg igjen, det er lenge siden sist? Ordentlig moro å høre.

Siden sist har jeg gjort en redigering av siden. Nå er alt MC-stoffet lagt i en "mappe". Skjønner at ikke alle er like interessert og det tar jeg til følge. Så liker du MC, klikk på fanen for dette og se på undermenyene som ligger rett under.

En annen ting som er ny, er fanen Noveller.  Jeg har gjennom årene hatt mange historier i hodet og disse har delvis ligget på PC-en min. Men ikke nå lenger. Første novelle er lagt ut her på bloggen og for de som vil ha litt undeholdning, klikk på fanen.

Veldig moro om du kan (bare hvis du liker den) klikke på liker nederst på siden. Dette for å se på responsen og evt. legge ut flere. Har jo ikke anelse om de er leselige.

Å være sin egen kritiker er veldig lett, men om andre følger samme tankegang, det er noe annet.

Har lovt å legge ut litt om LOBO. Det kommer. Det ble ikke i blogg 8, men som jeg sa; kanskje nr. 13. Eller før. Har ikke tid nå for nå er det kirkegårder å besøke. Koselig det, for der er det bestandig så stille.

Påsken er lang og jeg kommer tilbake med mere stoff i løpet av dagene som kommer.

Til alle:  GOD PÅSKE!! 😎  Kos dere masse og så sees vi en dag, et sted. Til så lenge.

Her sitter jeg og lurer på et eller annet. Ikke noe unormalt i det, for hver gang når jeg har tid så lurer jeg på noe.

Det kan f.eks. være hvorfor jeg tok akkurat den svarte t-shirten med hvite striper, som får meg til å minne om en zebra. Det gjør ikke noe, for jeg har den jo under en genser allikevel. Så hvorfor skal jeg bry meg med å tenke på det? Si det.

Jo, det har noe med at jeg liker akkurat den. Akkurat som jeg liker jobben min. Jeg liker jobben min fordi den er morsom og utfordrende. Den krever noe av meg. Den krever at jeg yter. Krever at jeg får brukt evnene mine. Men det er livet. Og livet gir ikke noe gratis.

Livet krever noe av oss. Tror du at det er bare å surfe igjennom? Halloooo! Hvilken planet er du på?

Jeg har en teori om at det kommer noe til oss alle. En gang, mange ganger gjennom livet vil det butte. Motbakken kommer. Like sikkert som at Norge har tatt gull med begge hender i Falun. Men det er i motbakkene man må slå til. Det er da det avgjøres.

Det er da de sterke går fra. Det er da livet avgjøres. Ikke på badestranden med en paraplydrink i hånden og ræ…. full av penger. Nei, det er da pengepungen er tom og regnet høljer ned at kreativiteten og ståpåviljen vokser.

Senere når lommeboken fylles og det nevnte midtpartiet får en skråstilling når man sitter, fordi den også nevnte boken har blitt en anelse tykkere, da er det man går over en målstrek og vinner. Strekker armene i været og kan juble. Bare for å oppdage at løpet går videre. Nye motbakker, nye seire.

Øl er godt!! Snabla godt. Ikke bare å drikke, men å nyte. Man skal nyte øl. Ikke bælme. Skifter jeg tema for fort? Neeeeiiii, skal du være med her må du bare henge på. Livet mitt er sånn skjønner du. I livet mitt skifter jeg tema i et sett. Nye utfordringer hele tiden. Men det er livet det.

Til helgen er det MC-messe på Lillestrøm!!! Hørt om unger i godtebutikken? Dette er godtebutikken for oss som liker å gå svart i lær, liker friheten og alt det andre som likesinnede skjønner og alle de andre rister på hodet av. Gærninger. Ja, men ikke oss, alle dere andre.

He-he. 🙂

Skal ikke mobbe dere. Det er ikke pent. Det skal jeg snakke om i et annet innlegg. Har blitt mobbet selv, så jeg vet hva det er. Det setter spor. Stygge spor.

Tid for litt lukke-øynene-øvelser igjen. Natti-natt, selv om du leser dette på dagen. Eeehhhh, skal ikke du jobbe nå?? Shit au, ha en fin dag. Klem fra meg til alle damene og bjørneklem til gutta.

Hva bjørneklem er? Kommer i et annet innlegg. (Åååååneeeeiii, ikke nå igjen).

See you later alligator... Hva det betyr? Det kommer i et .......

Husker dere Per Ulv? Han som alltid mislyktes i å fange Beepe Stankelben (sikkert noen som har andre navn på dem, men dette er hva jeg husker). 

Her kommer det ultimate bildet for oss som elsker gamle tegneseriefilmer. Denne skulle jeg gjerne ha sett på film.

Mere betraktninger senere. Er ikke helt på skrivehumør i dag, etter bisettelse på dagen i dag.

Var en veldig hyggelig og fin bisettelse for vår gamle Tante Ingrid.

Tid for litt pludring igjen.  Formen har ikke vært så god i dag, så det blir ikke noe stort og seriøst som kommer fra meg denne gangen. Men etter noen timers søvn på ettermiddagen, er jeg rørlig igjen og da klør det i tastaturet.

Livet går sin vante gang med jobb og litt av hvert ellers. Ombygging på hytta medfører en del ekstra, men dette er bare moro.

Livets gang viser seg atter en gang og denne gangen er det gode gamle Tante Ingrid som har reist videre. Egentlig Heges tante, men hun var en kjær person for meg også.

I min filosofi sier jeg på gjensyn. Vi sees igjen en gang, i en annen dimensjon. Men takk for den du var og hva du var for oss alle Tante Ingrid.

Har jeg nevnt at jeg går over i ny jobb? Nå er det inn igjen, etter noen år som "utearbeidende". Brått var det slutt på maskinkjøring og reparasjoner og mye annet. Alt byttet ut med PC og tøfler, retttere sagt Crocs eller hva de nå heter. Det er ihvertfall disse gummitøflene med masse hull i. Gode er de, det skal ingen si noe på. 

Dette ligner nesten på reklame. Iler derfor til og sier fra med en gang at denne bloggen er reklamefri!!!  Ihvertfall inntil noen gir meg grisete mye penger for å skrive om et produkt. Men da skal jeg si i fra om at det er reklame. Alt annet er bare mine meninger og erfaringer.

Eksempelvis:  Smia Galleri, på Vålerenga i Oslo. Flott spisested, topp service og hyggelig priser. Var der i forrige uke og spiste gakk-gakk m.m. Nydelig.

Ellers kan jeg anbefale min egen kokkekunst. Jeg er glad i å lage mat også og er visst ganske flink, sier de som har greie på det (les: har spist maten min).

Også må jeg nevne for de som er MC-interessert at vi i Chapter Central Oslo (Osloavdelingen av MC-klubben vår) har møte torsdag 26. febr. kl. 18.00 - 20.00 på Olavsgaard (Hvam) Kafèen på hjørnet mot Bussterminalen. Mulighet for å kjøpe kaffe og mat for de som ønsker å besøke oss. For tiden kjører vi bare bil. Vi er da ikke fanatikere heller.

Men det er nå bare ca. 1 måned igjen til vi igjen er ute og rir inn i solnedgangen igjen. Hæææærrrrrlig!

Inntil da skal det spilles litt mye. På siste øvelse begynte vi for alvor å spille oss inn på en vals av Dostoshcewvichshc.... hva pokkern het han nå igjen da? Valsen er flott i hvertfall. Kan nok ende opp med å bli spilt på danseoppdrag den ja.

Shit! nå har klokken bikket 00.00 igjen. Har jo ikke vett på å komme meg i seng heller. Så nok for denne gang. Mere pludder kommer.

Vi møtes her eller der. Til så lenge.